Bli Blodgiver!
Det finnes ingen erstatning for blod. Blod er et levende materiale og kan ikke blod fremstilles kunstig – det må gis. Mange mennesker kan ikke overleve uten blodoverføring og er avhengige av hjelp fra blodgivere.
Blod har begrenset holdbarhet. Derfor må blodbankene hele tiden få påfyll av nytt blod for ikke å gå tomme. Det er behov for mange nye blodgivere hvert år, for å erstatte dem som av ulike årsaker ikke lenger kan gi blod.
Blodgivere er livsviktige for helsetilbudet i Norge. Melder du deg som blodgiver gjør du derfor en viktig samfunnsinnsats.
Hvordan blir jeg blodgiver?
Du kan melde deg som blodgiver ved alle blodbankene i Norge ved å registrere deg som blodgiver på nettstedet giblod.no
Hvem kan gi blod?
Hovedregelen er at du kan melde deg som blodgiver hvis du
- er mellom 18 og 60 år
- føler deg helt frisk
- veier over 50 kg
- ikke er i risikogruppe for hiv, hepatitt eller andre sykdommer som kan overføres med blod
Blodoverføring må ikke skade verken blodgiver eller mottaker. Blodbanken vurderer hver blodgiver nøye før de eventuelt får gi blod.
Hvem kan ikke gi blod?
Som hovedregel kan du ikke bli blodgiver hvis du
- er kronisk syk eller har hatt kreft
- bruker faste medisiner (unntatt p-piller, allergimedisin og midler mot lavt stoffskifte)
- tilhører en risikogruppe for smitte av infeksjonssykdommer som hiv eller hepatitt.
I mange land forekommer infeksjonssykdommer som kan smitte med blod, derfor er det også regler for føde- og oppvekststed, og ved lengre opphold i disse landene.
Får jeg penger for å gi blod?
Nei. Blodgivning skal ifølge blodforskriften være frivillig og vederlagsfri. Dette er ikke til hinder for at noen blodbanker gir deg en liten gave av ubetydelig verdi.
Hva skjer når jeg gir blod?
Du kan gi blod inntil fire ganger i året. Du bør spise før du skal gi blod og drikke litt mer enn vanlig før og like etter at du har gitt blod.
Slik foregår det:
- Ved hver blodgivning fyller du ut et spørreskjema, viser legitimasjon og blir intervjuet.
- Den som skal tappe blodet ditt desinfiserer stikkstedet nøye, og sjekker identiteten din for å forsikre seg om at etiketten på blodposene er merket riktig.
- Du får et stikk i armen og gir 450 ml blod. Samtidig tas det blodprøver for testing.
- Du får et plaster på stikkstedet, og skal klemme godt på dette de første minuttene.
- Etter tappingen har du gitt 10–12 prosent av blodet du har i kroppen. Volumet vil bygge seg opp igjen i løpet av noen timer. For å unngå uheldige reaksjoner som følge av væsketapet, bør du hvile i 10–15 minutter etter at du har gitt blod og drikke rikelig.
Du kan når som helst i prosessen stille spørsmål om du lurer på noe – personalet har taushetsplikt.
Kilde: helsenorge.no
