Artikkel: Hvordan mestre endring?

Endring og usikkerhet. Vår tids nye konstant?
Tekst av Jan-Martin Berge, Psykologspesialist Aker Care

De siste årene har medført mange endringer. For mange mennesker og virksomheter ble pandemien starten på en endringsreise som fortsatt ikke er over. Vi er vitne til uro og væpnede konflikter i verden. Også på hjemmebane har mange opplevd store og mindre endringer i form av jobbusikkerhet, økt inflasjon, renteheving, energikrise og dyrtid.

Usikkerhet gjør det vanskelig å planlegge. Bedrifter og ledere føler på et stort ansvar for eiere og ansatte. Vi kan lese at 1 av 3 bedrifter innen varehandel vurderer nedbemanning (Referanse 4). Høye kostnader og synkende etterspørsel har skapt et uforutsigbart marked, og enkelte undersøkelser viser at 1 av 4 bedriftseiere i eksempelvis byggebransjen frykter oppsigelser og permitteringer det kommende året. Rammene for å drive lønnsomt har blitt utfordret som følge av pandemi, krig og energikrise.

Motstand mot endring
Tapsaversjon er et psykologisk og økonomisk konsept, som refererer til hvordan utfall tolkes som gevinster og tap, der tap er gjenstand for sterkere følelser hos folk, svarsammenlignet med tilsvarende oppnådde gevinster. Kahneman og Tversky (1992) antydet at tap kan være dobbelt så kraftige psykologisk som gevinster. Endring og tap er altså smertefullt og noe vi mennesker i utgangspunktet ikke ønsker oss. Hvordan gjør dette seg gjeldene i vår tid?

Psykologkontoret: Status presens
På psykologkontoret ser jeg vanlige mennesker som forsøker å tilpasse seg endring. De fleste mestrer endringer på en god måte, andre trenger hjelp til å håndtere endring og usikkerhet. Felles for alle mennesker er at vi tilpasser oss og overlever de fleste endringer vi møter på vår vei. Til tross for at mennesker tåler og evner å mestre endring og usikkerhet, kjenner mange at de kan bli slitne av en uforutsigbar hverdag som har pågått i mange år.  Vi har ikke mer psykisk lidelse i Norge de siste årene, men mange opplever stress-relaterte symptomer, som søvnplager, uro, bekymringstendens, negative tanker og kortere lunte. Det er nærliggende å tenke at summen av siste års hendelser har medvirket til press på manges mentale helse.

Da er det viktig å minne oss på at mennesket er tilpasningsdyktig og vi har mestret endring og usikkerhet før og vi skal gjøre det igjen.  Men hva kjennetegner egentlig mennesker som mestrer endring og motgang på en god måte, de vi kaller resiliente mennesker?

Hva kjennetegner løvetannbarn?
Løvetannbarn er et sosialfaglig populærbegrep som brukes om barn og unge som klarer seg gjennom oppveksten på tross av nesten umulige oppvekstforhold med for eksempel rus, vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep (Referanse 5). Løvetannbarn er resiliente.  Resiliente mennesker er fleksible og tilpasningsdyktige. De er i stand til å tilpasse seg nye omgivelser, rutiner og arbeidsmetoder raskt og effektivt. Dette gjør dem i stand til å navigere gjennom usikre situasjoner. De er ikke redde for forandring, men heller ser det som en naturlig del av livet. De er villige til å endre kurs og justere sine tilnærminger når situasjonen krever det, og de ser ikke motgang som et hinder, men heller som en mulighet til å tilpasse seg.

Vi har alle noe å lære av løvetannbarn og resiilente mennesker. For hva trenger vi for å mestre endring og uro? Hva er det vi trenger når vi er i krise? Vi trenger håp og verktøy.

5 verktøy som bidrar til å mestre endring på en best mulig måte.

• Arbeidsgivers ansvar – Informasjon
Det er viktig at arbeidsgivere gir tilstrekkelig informasjon til ansatte. Ledere undervurderer ofte hvor mye ansatte trenger å vite om endringer som påvirker deres arbeidshverdag. Mangelen på informasjon kan føre til at ansatte lager egne teorier og betraktninger om kommende endringer, og noen kan også bli mistroiske og konspiratoriske. Gode ledere forstår viktigheten av å dempe kaoset og beskytte ansatte fra å drifte av sted i fantasiverdenen sin. Selv om det kanskje ikke er mye ny informasjon å dele, kan det være beroligende for ansatte å få beskjed om dette. Dette vil bidra til at de føler seg tryggere, til tross for usikkerheten i framtiden.

• Forventningsstyring.
Resiliente mennesker har internalisert at “Shit happens”. De erkjenner at lidelse er en uunngåelig del av livet. Denne livsanskuelsen kan læres. Individer som har opplevd smerte, har tatt til seg denne erkjennelsen og har ikke en naiv forventning om at livet skal være enkelt og uten smerte. De forstår og aksepterer at vanskelige ting faktisk skjer.

• Valg av fokus.
Du kan velge hvor du fokuserer og retter oppmerksomheten din. Resiliente mennesker stiller seg spørsmålene: Hva kan jeg endre? Hva kan jeg akseptere? Hva kan jeg påvirke og kontrollere? De er flinke til å velge hvor de retter oppmerksomheten sin. Dette kan læres, men som mennesker er vi flinke til å oppdage farer, så det kan være utfordrende å velge hvor vi skal rette oppmerksomheten vår. Vi holder fast på negative følelser, noe som har tjent oss godt evolusjonsmessig sett. Å være fokusert på det negative sikret overlevelse da vi levde sammen med farlige dyr på savannen. Å legge merke til en vakker regnbue i stedet for en tiger kunne ha katastrofale konsekvenser. I dagens samfunn er vi sjelden omgitt av tigre eller farlige dyr, men noen argumenterer for at vi blir bombardert med stimuli, noe som hjernen oppfatter som trusler og fører til stress. Ved å velge hvor vi fokuserer, kan vi påvirke hvor mange trusler vi oppdager og hvor mye stress vi opplever. Tilpasningsdyktige mennesker velger nøye sitt fokus og viser takknemlighet for positive ting i livet.

• Valg av atferd
Still deg selv spørsmålet: Det jeg gjør nå: hjelper det meg eller skader det meg?  Dette spørsmålet har resliente mennesker blitt nødt å stille seg og de velger dernest sin handling basert på svaret de gir seg selv. Denne strategien kan man bruke på en rekke områder i livet.  Og i terapi jobber vi mye med å lære og velge: Det jeg gjør nå, skader det meg? Eller hjelper det meg?  Temaene gjør seg gjeldende på flere områder, det være seg mengde alkoholkonsum, skal jeg forbli i ekteskapet mitt, skal jeg forbli i jobben min? Strategien har stor kraft og vi har alle muligheter for å påvirke det vi alle kan kontrollere: vår atferd.

• Tilhørighet, sosial støtte og rolleavklaring
Hvor god er du på søke kontakt med andre mennesker når du står ovenfor noe krevende og usikkert? Når vi skal mestre endring kan det være svært verdifullt å søke kontakt med andre mennesker og da gjerne noen som har forutsetning for å forstå deg. Det kan være stor verdi og søke sosial kontakt, og sørge for å unngå isolerende, unnvikende og «frakoblet» adferd. Med rolleavklaring mener jeg at de som lykkes med å mestre endringer på jobben, er gode til å bryte endringene og forestående oppgaver ned til mindre avklarte og håndterbare deler. Og når du skal mestre endringene og de nye kravene: søk å avklare fra kunde, leder og andre kollegaer: Hva forventes av meg? Målet er at du opplever rolleklarhet. Rolleklarhet innebærer at du ikke er i tvil om hvilke oppgaver du har ansvar for og hva som forventes for å gjøre en god jobb. For å oppnå dette, er det viktig å definere hvordan oppgavene skal prioriteres innbyrdes, slik at du vet hva som er viktigst hvis det oppstår tidspress (Referanse 2).

Resiliente mennesker har et sterkt sosialt nettverk, som de kan stole på under vanskelige tider. De oppsøker støtte fra venner, familie eller andre ressurser når de trenger det, og er også villige til å tilby støtte til andre. De vet viktigheten av å ha et sterkt støtteapparat av venner, familie, kolleger og andre ressurser som kan støtte dem gjennom endringer og usikkerhet. De er flinke til å bygge og opprettholde gode relasjoner som kan støtte dem i vanskelige tider. Disse egenskapene gjør mennesker i stand til å takle endringer og usikkerhet på en adaptiv og effektiv måte, og kan bidra til å fremme personlig vekst og utvikling selv i utfordrende tider.

De siste år har for mange medført mange endringer. For mange mennesker og virksomheter ble pandemien starten på en endringsreise som fortsatt ikke er over. Mange opplever at de er såkalt endringstrette og sliter med å holde motivasjonen oppe for å tilpasse seg en stadig ny verden. Dette er helt forståelige reaksjoner, med denne teksten har jeg forsøkt å gi håp og hint om at endring er kommet for å bli, du har mestret endring før og du vil mestre endringer også i fremtiden. Sammen kan vi lykkes med å håndtere endringer.

Referanser:

1. Kahneman, D. & Tversky, A. (1992). “Advances in prospect theory: Cumulative representation of uncertainty”. Journal of Risk and Uncertainty. 5 (4): 297–323. CiteSeerX 10.1.1.320.8769. doi:10.1007/BF00122574. S2CID 8456150.
2. https://www.ks.no/fagomrader/barn-og-unge/ks-led/fagstoff/gjennomforingskraft-tillit-og-rolleklarhet/
3. Secrets of resilient people: https://www.ted.com/talks/lucy_hone_3_secrets_of_resilient_people
4. https://frifagbevegelse.no/hknytt/hver-tredje-butikk-vurderer-eller-planlegger-a-nedbemanne158.933644.ef3ae70355
5. https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8vetannbarn