Artikkel: hvordan håndtere endring og omstilling

2020 har vært et annerledes og krevende år for mange. Det er viktig å forstå hvordan endring påvirker oss og vite hva som er viktig å fokusere på for å oppnå gode endringsprosesser og øke egen endringskapasitet.

Hva gjør endring og omstilling med oss?

Forskning viser at organisasjonsendringer kan medføre økte krav, mindre kontroll over arbeidssituasjonen og mindre fokus på helse og arbeidsmiljø. I tillegg kan endringer i seg selv ha helsekonsekvenser når de oppfattes som en trussel. Eksempelvis vil organisasjonsendringer som ikke møter den enkeltes forventninger kunne påvirke helsen. For mange kan opplevelsen av jobb-usikkerhet være forbundet med ulike helseplager som for eksempel dårlig søvn, uro og angst.

Noen hevder at mennesket ikke ønsker større endringer når man er tilfreds med livet, mens andre mener at vi er fleksible og kan tilpasse oss omstillinger. Historien og vitenskapen har vist oss at mennesker har evne og kapasitet til å mestre endringer gjennom å være tilpasningsdyktig.  Når en virksomhet kommuniserer at det skal skje endringer i organisasjonen vil de ansatte reagere ulikt. Noen ser muligheter og utfordringer ved endringer, mens andre frykter det og bli urolige.  Små endringer kan medføre store konsekvenser for noen, mens store endringer innebærer lite reaksjon hos andre.

Hvordan håndtere endring og omstilling (fra et virksomhetsperspektiv)?

Kommunikasjon: Flere forskere har pekt på hvor viktig det er med god kommunikasjon i en omstillingsprosess. Med god kommunikasjon mener vi både det å kunne gi god informasjon, men også at det er en dialog mellom ledelsen og de ansatte. Det er viktig at virksomheten har en tydelig visjon – et bilde av hvor virksomheten skal og kommuniserer denne.

God informasjon fra ledelsen er viktig. Usikkerheten blir mindre når ansatte forstår hva som skjer og hvorfor. Medarbeidere må også ha mulighet til å komme med spørsmål eller forslag, og dermed få mulighet til å påvirke prosessen. Kommunikasjonen bør med andre ord gå begge veier.

Involvering: Forskning viser at tidlig involvering av medarbeidere i endringer er viktig for å ivareta ansattes helse. Det er viktig å tilrettelegge så mye som mulig for at medarbeidere og ledere kan:

  • Påvirke hvordan forandringene blir gjennomført.
  • Bidra med idéer til hvordan virksomheten skal se ut etter endringene.

Involvering øker medarbeidernes trivsel og eierskap til forandringen. Det er også en god måte å bruke kunnskapen medarbeidere og mellomledere har om hvordan bedriften fungerer der de er.

Sosial støtte: God sosial støtte på jobb kan hjelpe de ansatte med å håndtere organisatoriske forandringer. Manglende sosial støtte kan påvirke både trivsel og sykefraværet. Kollegaer, ledelsen og organisasjonen som helhet er gode kilder til sosial støtte. Forskere foreslår derfor at ledelsen fokuserer på å styrke den sosiale støtten under en omorganisering. Måter å gjøre dette på kan for eksempel være å gi medarbeidere mulighet til å snakke åpent om endringene.

Hvordan håndtere endring og omstilling for den enkelte?

Virksomheter som lykkes med endring får med seg sine ansatte og skaper involvering og engasjement. Når det skjer tåler de ansatte endring godt, de har tro på sin egen kompetanse og har perspektivet at endring også vil kunne bety nye muligheter. Evne til å tåle endring avhenger blant annet av tidligere erfaringer. Gjennom læring og erfaring med vellykkede omstillingsprosesser er det mulig å skape god endringskapasitet.

I psykologien defineres motstandsdyktighet som prosessen med sunn tilpasning i møte med motgang, traumer, tragedier, trusler eller andre kilder til stress. Selv om uønskede hendelser og endringer kan være smertefulle og vanskelige, trenger de ikke å bestemme utfallet på livet ditt. Det er mange aspekter av livet ditt du kan kontrollere. Å bli mer motstandsdyktig hjelper deg ikke bare gjennom vanskelige tider, det gir deg også muligheten til personlig vekst.

Hvordan skape endringskapasitet: ved å bygge mentale muskler (resiliens)

Det tar det tid å øke motstandsdyktigheten din for endringer. Å øke motstandsdyktigheten gjøres ved å fokusere på fire kjernekomponenter – sosial tilhørighet, velvære, mening og sunn mental tankegang. Ved å jobbe med disse fire områdene kan du bygge mentale muskler og øke egen robusthet.

Sosial tilhørighet: Mennesker er sosiale skapninger med behov for gode relasjoner og positive forbindelser til andre. Vi er ikke skapt for å leve eller trives alene. Vi trenger å være en del av et fellesskap. Fokuser på å finne pålitelige og empatiske mennesker som kan anerkjenne og bekrefte følelsene dine, og bruk tid på å utvikle disse relasjonene. Prioriter å ha kontakt med mennesker som bryr seg om deg, både familie og venner. I tillegg til en-til-en-relasjoner opplever mange mennesker at det å være aktiv i ulike grupper, for eksempel treningsgrupper eller andre lokale organisasjoner, kan gi god sosial støtte.

Velvære: Hvordan tar du vare på deg selv? Selvomsorg er viktig fordi stress like mye er et fysisk fenomen som det er emosjonelt. Ved å opprettholde et sunt kosthold, god søvn og regelmessig trening bedrer du din egen styrke i forhold til å tilpasse seg stress, samt reduserer følelser som angst eller depresjon. Slik kan du påvirke velvære, egenomsorg og forebygging av helseplager i en tid hvor det skjer mye på jobben som du har ikke har kontroll på og kanskje føler deg frustrert av.

Mening: Hva som oppleves meningsfullt er ulikt for ulike mennesker. Ved å finne formål med tilværelsen skapes mening. Mening kan for eksempel skapes ved å gjøre en tjeneste for en nabo eller ved å hjelpe og støtte en god venn. Mange opplever at arbeidsoppgavene er en viktig kilde til mening. Når vi tar aktive valg i eget liv, ved for eksempel å oppsøke andre mennesker eller sette oss mål som vi kan jobbe for å oppnå skapes hensikt og formål.

Sunn mental tankegang: Mange grubler og bekymrer seg uhensiktsmessig mye i usikre tider. Planlegging er bra, men for mye grubling er ikke forbundet med god mental helse. Forsøk å ta pause fra grubling, og kanskje utsette bekymring til neste dag. Forsøk å se ting i perspektiv og still deg selv spørsmålet: «Hvilke tankesett må jeg ha for å unngå å bli urolig?»  Du kan velge hvilken holdning du skal ha til mange ting i livet, og hvilken holdning du velger har mye å si for hvordan du tenker og føler i hverdagen. Forsøk å gi deg selv like gode råd som du gir til de du er glad i!

 

Referanser: