Prostatakreft

Prostata heter blærehalskjertelen på norsk. Som navnet tilsier, ligger kjertelen under urinblæren og første del av urinrøret går gjennom kjertelen. Kjertelen vokser gjennom hele livet, og etter hvert som du blir eldre, kan du begynne å merke symptomer fra denne veksten.

Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn. Risikoen for å få prostatakreft i løpet av livet er cirka 15%. Risikoen for å dø av prostatakreft er cirka 3% – det vil si at de fleste som får sykdommen, ikke dør av den.

Årsakene til prostatakreft er ikke kjent, men det er funnet sammenhenger med alder, arv, hormoner, kosthold og nivå av fysisk aktivitet. En regner at omtrent 10% av tilfellene har sammenheng med arv.

Symptomer – I mange tilfeller gir ikke kreft i prostata merkbare symptomer i tidlig fase av sykdommen.

De vanligste symptomene er:

• Vannlatingsbesvær; hyppig vannlating, vansker med å få tømt seg skikkelig, vansker med å komme i gang med vannlatning eller plutselig tapt evne til tømme blæren.
• Blod i urinen.
• Tretthet og vekttap er sene symptomer.
• Hos noen kan de første symptomene komme som følge av spredning av sykdommen. Symptomene vil da vanligst komme fra skjelettet i form av smerter.

Urinsymptomer betyr ikke nødvendigvis at du har kreft. Prostatitt eller BPH (godartet forstørrelse av prostata) er godartede sykdommer, men kan forårsake lignende symptomer og er svært vanlige.

Hvordan stilles diagnosen
Det er ingen enkel, endelig test for prostatakreft. Din lege vurderer risikoen for å ha prostatakreft basert på en rekke faktorer; symptomer, PSA-nivå og resultatene av prostataundersøkelsen din, samt alder og familiehistorie.

• PSA (prostata spesifikt antigen)- blodprøve: Mengden av PSA i blod øker i de fleste tilfeller av prostatakreft, men øker også ved godartet prostataforstørrelse og ved infeksjoner i prostata og urinveier.
• Urinundersøkelse for å se etter blod eller tegn til infeksjon.
• Kjenne på prostata: Legen kan da få et inntrykk av størrelse og form på kjertelen, og svulster kan noen ganger kjennes som harde knuter i kjertelen.

Dersom undersøkelsene skaper mistanke om prostatakreft, henvises pasienten til spesialist for videre utredning med blant annet vevsprøver og billeddiagnostikk.

Bør du sjekke deg?

Ut fra nåværende kunnskap er rutinemessige PSA-målinger ved generelle helsekontroller av friske menn ikke anbefalt av norske myndigheter og fagpersoner. Dette er fordi det ikke har blitt bevist at fordelene vil oppveie risikoen.

Unntaket er:

• Dersom det er opphopning av kreft i prostata, eggstokker eller bryst i familen.
• Dersom man har tre eller flere nære slektninger med prostatakreft (uansett alder) eller har to nære slektninger med prostatakreft under 60 år.

Ditt valg

Noen menn ønsker å ta denne testen uansett. Det er da viktig å være klar over begrensningene ved testen, og være klar over de problemer og helseplager et forhøyet testresultat kan medføre.